Cadus – Følg drømmen.

12 desember. Gatene begynner for alvor å kjenne på julestresset, samtidig som lysløypene i Nordmarka begynner å fylles. Vi følger løypa ned til Rådhusgata 28, hvor Eric Laetare i regi av sitt Cadus har invitert til whiskysmaking.

I kveld er vi hverken tidlig eller sent ute, vi er presise. Det er jo tross alt lukket selskap! Vi går inn og finner The Whiskybar kledd i variert publikum, hvor alle bærer en felles entusiasme for skotts ildvann. Eldre herremenn, et ungt par på date, en del andre trivelige folk, og straks to medlemmer av Gamle Oslo og omegn whiskylag. 

Når gjestene har satt seg godt til rette, låses whiskydøren og entusiasmen settes i vakuum. Cadus står midt i rommet og inviterer på en reise fra hemmeligheter i Speyside funnet nede i diverse sherryfat, til båtentur sørvest over til Islay hvor vi skal avslutte med torv og sigar.

På reisen smaker vi seks forskjellige whiskys. Alt av ypperste kvalitet, og da favoritten skal kåres blant gjestene sitter vi igjen med seks svar. Favoritten til GO&OW var en hemmelig Speyside. Baksiden av medaljen er at vi ikke vet hva vi drakk, og uten å gjøre det til vår livs oppgave skal vi nok en dag klare å gjenkjenne denne karen hvis vi møter han igjen! 

En annen whisky som utmerket seg var Hart Brothers Islay single malt. Jeg tror at dette er en av de beste all-around whiskyene som er å få kjøpt på polet om dagen. Dette er en av de rimligste whiskyene Cadus importerer. Denne whiskyen kan du servere hvem som helst som har et forhold til whisky og få et anerkjennende nikk.

Alt i alt tar kveldens reise rundt 3 timer. Vi setter oss på trikken hjemover, glade og fornøyde med enda mer kunnskap i tursekken.

Takk Cadus, det var fint med et oppbrudd i uken!

The Whisky Bar Oslo

Hvis man følger trikkesporene i Rådhusgata retning sentrum, så finner man The Whisky Bar på venstre side i det man krysser Nedre Slottsgate. Det var her grunnleggerne av det som skulle bli Gamle Oslo & omegn whiskylag møttes en gang på senhøsten 2015 av ren nysgjerrighet. En nysgjerrighet på både whisky og hva som skjulte seg bak den mørkebrune inngangsdøren i det hvite murhuset med den røde logoen.

Smetter man inn tredøren møtes man av en dempet belysning, tunge skinnsofaer, en peis som det aldri fyres i, men som fungerer veldig godt estetisk. Dette er et mellomstort lokale med historie i veggene, som kan huse anslagsvis rundt 30 gjester uten at det blir utrivelig. I taket henger det en flaskeinstallasjon som i motsetningen til alle spritflaskene som var samlet på toppen av kjøkkenskapet i studentkollektivet, består av blant annet utgåtte tapninger hengende opp ned i alle farger og varianter. Når man hever blikket og tar en titt i taket, så oppdager man som oftest noe nytt hver gang. 

Her har vi sittet alene. Her har vi sittet med justisministeren på nabobordet, og her satt vi i sommer da et tonn med amerikanere mønstret av USS Gerald R Ford for ei helg. The Whisky Bar er perfekt for en pit-stop dram eller to i en travel arbeidsuke.

Og du… hvis du skulle ta turen innom, ta en titt innerst i lokalet! På kortveggen vil du se The Whisky Bars svar på Franz Jäger. Ingen rød koffert på innsiden, men derimot et rikt innhold av representanter fra diverse whiskyklubber. Flasker med den dram som sitter deres hjerte nærmest. Her kommer man ikke langt med stetoskop, talkum og hansker. Men det er lov å se, og ser du ekstra nøye etter så kan det være at på emblemet under en helt spesiell Adelphi tapning, så ser man initialene til Gamle Oslo & omegn whiskylag.