Var nettopp 14dager i sør amerika, og på tur tilbake fra Lima plukket jeg med en whisky. Bunnahabhain (forbanna vanskelig navn altså) – Eirigh ne greine. «Eirigh ne greine» betyr «Morgen himmel», og denne whiskyen tar deg til en fuktig mild sommermorgen. Se for deg en sommermorgen hvor gressletten er fuktig, og en lett tåke omringer trærne.
Det som gjør «Eirigh ne greine» litt kul er at den har vært lagret på rødvinstønner. Dette gir whiskyen den type runde søte smaken som kjennetegner vin/sherry-lagring. Whiskyen har sødme, eik, bær, og bittelitt «røyk» på ettertonene, med en veldig god avslutning. Inntrykket minner Aberlour 12 i stilen, men rundere, og ikke den samme bitterheten (ikke negativt) jeg finner i Aberlour 12.
Whiskyen er limited-edition og kan kun kjøpes på tax-free. Den er en del av Bunnahabhain sin «travell exclusve» serie.
Mine smaksnotater er som følgende:
Lukt: vanilje, sødme, bær
Smak: Eik, frukt
Når man skal utforske den kompliserte, men akk så spennende, labyrinten av skotske single malts, kan det alltid være kjekt å vite hva slags mangfold disse edle dråpene har å by på. Det finnes mange gode råd der ute, og jammen finnes det mange dårlige råd også. Nå skal ikke vi i Gamle Oslo og omegn whiskylag påberope oss absolutt kunnskap om skotsk whisky, men likevel tør vi påstå at vi lett smaker forskjellen på en Laphroaig og en Jack Daniel’s (som for øvrig ikke er en whisky) blanda med lunken cola.
Hvilken whisky bør man begynne med?
Ofte hører du kanskje at du, særlig om du er nybegynner, bør vente med å lepje i deg de røykfulle whiskyene fra Islay, og heller lære deg å sette pris på de mer fjærlette dråpene fra Speyside først. Når det er gjort, kan du kanskje bevege nesa og tunga di mot de mer rike og fyldige whiskyene fra Highland. Men for Guds skyld: Ikke start med Islay-whiskyene! Eller?
Dette er jo bare snikksnakk, sludder og pølsevev. Til og med kanskje noe nedlatende. «Øh, du bør starte med kokt skinke før du beveger deg inn på Vossafåren», liksom. Dere skjønner poenget sånn noenlunde, eller? Smaken er som baken, og det finnes like mange bakender som det finnes folk der ute.
Start lett, avslutt tungt, finn favoritten
Likevel er det et snev av sannhet i et slik råd. Hvis du for eksempel skal smake på mange whiskyer i løpet av noen få timer, så kan det faktisk lønne seg å vente med de tunge og røykfulle whiskyene til slutt. Hvorfor, spør du? Godt spørsmål, seilergutt! De lette whiskyene kommer nemlig ikke til sin fulle rett hvis du allerede har munnhulen din marinert i brent torv, havsalt og muggen sekkepipe. Ganske lumpent og urettferdig gjort ovenfor de lettere whiskyene, ikke sant? Og kanskje enda verre: Du kommer til å skuffe deg selv! Rekkefølge kan altså være viktig hvis du, på én og samme dag, skal smake på forskjellige whiskyer med totalt ulike preg. Start lett, avslutt tyngre, litt sånn som Queen gjør det i Bohemian Rhapsody.
Ellers er det bare å prøve seg fram. Stol på nesegrevet, ganen, og hjertet. Det kan også være verdt å ikke la seg forføre av alderen på flaska. Jada, det er sant at noen av de mest prisvinnende whiskyene, og de dyreste for den saks skyld, er gamlere en Kåre Willoch. Men ofte er det også slik at en whisky som har vært lagra i 20 år eller mer, har en tendens til å få smaken besudlet av eikefatet mer enn det som er fordelaktig.
Skotske single malts finnes det drøssevis av. Vi snakker om en storslagen variasjon av dufter og smaker som terger både snyteskaft og smaksløker til det ytterste. Begir du deg ut på den mest spennende reisen som drikkens verden har å by på, garanterer vi at du vil finne en favoritt.
Og forresten: Ikke bland single malt whisky med cola. Bare ikke gjør det. Det er vulgært og for folk som liker Kjartan Salvesen.
Hvis du har en favorittwhisky allerede, må du gjerne si et ord eller to om den i kommentarfeltet. Vi gler oss til å høre!