Underbar

 

I går møttes gjengen nok en gang til sammenkomst. Det er tydeligvis mange som skal drikke whisky før jul, da det var umulig å få booket bord hos vår stamplass The Whiskybar. Ikke bare er vi glad i å drikke whisky, men vi er også god til å improvisere. Etter litt research, endte vi opp på «Underbar«, som er en annen strålende whiskybar i Oslo. Plassen har et ganske annet klientell enn på The Whiskybar. Det skulle vel kanskje bare mangle, siden Underbar befinner seg på Aker Brygge. Utvalget i baren er enormt, og betjeningen er hyggelig.
Det så tilsynelatende ut som vi var de enste som drakk whisky denne ettermiddagen. Dette merket vi også litt da bartenderen måtte inn til sjefen to ganger for å spørre om hvor diverse whiskyer befant seg på hyllen, men det er tilgivelig og faktisk bare litt gøy. Det som er et minus med Underbar er musikken; Eminem – Lose Yourself (Lounge edition)!

På dette møtet prøvde vi 3 stk whisky:
Auchentoshan 18Y (God og rund lowland whisky!).
Aberlour A’Bunadh (Vi grunnla klubben etter å ha smakt denne første gang).
Ardbeg 1992 – Scott’s selection

Ardbeg 1992 – Scott’s selection

Dette var en artig greie. Bartenderen måtte lete godt etter denne flasken, da dette er en avhengig tapping av Ardbeg. 15 år, litt over 50%, lys i fargen (ikke tilsatt farge).
Toppen knakk da den skulle åpnes, og det gikk et tungt pust gjennom hele lokalet (den flasken har nok stått der en stund!). Leste en ganske artig anmeldelse av denne hos «Skotsk Taake» (en veldig god norsk whiskyblogg, dog litt kjipere navn enn oss). Ganske spiss i smaken, malt, røyk, tau og saltvann. Ikke den beste Ardbeg jeg har prøvd, men absolutt verdt å prøve. Vi konkluderte med at dette var en typisk «ute-whisky (bålkos)»,  hvor A’Bunadh er en typiske «inne-whisky (peiskos!)»

Oslo Whiskyfestival 2017

Julaften kommer bare en gang i året sies det. Det kan så være, men lille julaften falt i år på 4. november.
4. November er datoen Oslo Whiskyfestival 2017 ble holdt. Den årlige whiskyfestivalen holdes på «Håndverkeren kurs og konferansesenter».
Dette var andre året styret i Gamle Oslo og omegn whiskylag deltok. Festivalen går over to dager, hvor man kan prøve utallige whiskyer, gå på seminarer eller delta på NM i «nosing».

I år så kjørte vi dagspass og ankom i 3-tiden, noe som ga oss ca 5 timer på å prøve whiskys. Før vi går inn på hva vi drakk, så oss først skryte litt av Oslo Whiskyfestival.

Prisen
Å delta på festivalen er faktisk billig. Det koster 450 spenn, hvorpå man får et stk. glass (yours to keep), og 10 bonger. Man kan så kjøpe ekstra bonger til 25,- stk. Bongsystemet fungerer slik:
En smaksprøve på 2cl whisky ‘koster’ en eller flere bonger avhengig av whiskyens pris på Vinmonopolet eller whiskyens tilgjengelighet :

Pris retningslinjer: 1 bong    < kr. 600,-
2 bonger    kr. 601,- 1200,-
3 bonger    kr. 1201 – 1800,-
4 bonger    kr. 1801 – 2400,-
5 bonger    kr. 2401,- 3000,-
6 bonger    kr. 3001,- 3600,-
7 bonger    kr. 3601,- 4200,-
og deretter koster det 1 bong ekstra  per kr. 600,- prisøkning.

Trikset er da selvfølgelig å smake whiskyer som man normal ikke vil kunne prøve, eller ha råd til å drikke.

Lokalet
Lokalet er helt topp for slik tilstelning. Upolert er ordet. Mye folk, fryktelig god stemning, enkelt å komme i prat med andre mennesker. Festivalen foregår over tre etasjer, hvor det er enkel servering i underetasjen. Det er lurt å ta en mat og drikke pause underveis.

Smaking

Myken

Jeg prøvde faktisk norsk whisky for første gang. Myken whiskydestilleri er verdens nordligste destilleri. De hadde med seg to smaksprøver til festivalen. Dette er whiskyer som ikke er klare for salg enda (minumum lagringstid er 3år). Jeg prøvde den yngste av disse, som kan bli en veldig spennende whisky når den lanseres om et par år. Denne er enda fryktelig ung, så den smaker mest sprit, men den massive tønna har allerede begynt å satt sitt preg. Jeg fikk litt inntrykk av sitrus og grønne epler. Her kan du besøke deres hjemmeside.

Aberlour

Fikk prøvd 18-åringen til Abelour. Sherry bombe! Denne er så rund og nydelig. En kanon dessert-whisky.

KAVALAN

Dette hadde jeg gledet meg til lenge! Endelig å få prøve Kavalan Solist ex-Bourbon Cask (57.8%). Dette er en veldig komplekt og utsøkt whisky. Stikkord er mørke frukt og bær og vanilje. Eiken henger igjen i ganen som ettersmak. Kavalan Solist Sherry vant pris på festival, så det er også en anbefaling!

Ardbeg

Kelpie. Dette er en limited edition Ardbeg.
Stikkord: Tau, saltvann, torv og røyk. Lett og leken. Prismessig så synes jeg egentlig at standard Ardbegene gir minst like mye valuta for pengene.

OctomorE 10y

Denne vant også en pris, så derfor måtte vi prøve denne. Dette er en av de mest røykte whiskyer som er laget (167ppm)! Vi prøvde en Octomore i fjor, da fikk vi beskjed om at «whiskyen er ekstremt røyket, men uten at den blir vulgær. (Kudos til han som kom opp med den frasen). Denne smaker faktisk kun røyk. Ikke spesielt fyldig, men artig å prøve.

Resten

Bunnahabhain. Kaptein whisky!

«Verden rundt» – på 2 timer

Det er gøy å kjøre Ferrari har jeg hørt.
Det kan så være. Det som er skikkelig «gøy», er å drikke Kavalan Solist Sherry Cask Matured (Cask Strength) whisky! (Oh yes I said it!). Ved sist whiskymøte prøvde vi tre stk whiskyer, i en kombinasjon satt sammen av styret selv.
1. Kavalan Solist Sherry Cask Matured Cask
2. Balvenie Caribbean Cask
3. Ardbeg Dark Cove.

Det eneste som gikk feil her var at vi burde endret rekkefølgen på nr. 1 og nr 2.

1. Noen år tilbake gikk en egen tapning av Kavalan Solist inn og vant en pris som skottene normalt ville tatt. Etter dette er Taiwan satt på whiskykartet en gang for alle. Dette smaker mye! Ingen røyk, men en utrolig dybde. En reel sherry-bombe av de sjeldne. «Superb and one of the kind!»Masterofmalt.com
2. Kjøpte denne mye på navnet, og tidligere gode erfaringer med Balvenie. Whisky lagret på karibiske tønner, høres bare for kult ut til å ikke prøve. Hadde vi prøvd denne sammen med andre typiske whiskyer vi har drukket tidligere tror jeg absolutt denne hadde trukket det lengste strået. Men den ble parkert av Kavalan.
3. Det som var igjen av ettersmak etter Balvenien forsvant etter en sipp av Ardbeg Dark Cove. Den beste Ardbegen vi har drukket så langt. Er fan av Ardbeg sin 10-åring, men denne mer erfarne onkelen har nok en god del flere ville historier å fortelle. De fleste ikke-standard Ardbegene begynner å bli så dyre nå, at dette er nok noe av det bedre som kan kjøpes uten at man må utsette et avdrag på studielånet. (Eller man må faktisk det, for det akkurat det denne koster!).