Islay – Gamle Oslo og OMEGN WHISKYLAG

18. desember 2023

Cadus – Følg drømmen.

12 desember. Gatene begynner for alvor å kjenne på julestresset, samtidig som lysløypene i Nordmarka begynner å fylles. Vi følger løypa ned til Rådhusgata 28, hvor Eric Laetare i regi av sitt Cadus har invitert til whiskysmaking.

I kveld er vi hverken tidlig eller sent ute, vi er presise. Det er jo tross alt lukket selskap! Vi går inn og finner The Whiskybar kledd i variert publikum, hvor alle bærer en felles entusiasme for skotts ildvann. Eldre herremenn, et ungt par på date, en del andre trivelige folk, og straks to medlemmer av Gamle Oslo og omegn whiskylag.

Når gjestene har satt seg godt til rette, låses whiskydøren og entusiasmen settes i vakuum. Cadus står midt i rommet og inviterer på en reise fra hemmeligheter i Speyside funnet nede i diverse sherryfat, til båtentur sørvest over til Islay hvor vi skal avslutte med torv og sigar.

På reisen smaker vi seks forskjellige whiskys. Alt av ypperste kvalitet, og da favoritten skal kåres blant gjestene sitter vi igjen med seks svar. Favoritten til GO&OW var en hemmelig Speyside. Baksiden av medaljen er at vi ikke vet hva vi drakk, og uten å gjøre det til vår livs oppgave skal vi nok en dag klare å gjenkjenne denne karen hvis vi møter han igjen!

En annen whisky som utmerket seg var Hart Brothers Islay single malt. Jeg tror at dette er en av de beste all-around whiskyene som er å få kjøpt på polet om dagen. Dette er en av de rimligste whiskyene Cadus importerer. Denne whiskyen kan du servere hvem som helst som har et forhold til whisky og få et anerkjennende nikk.

Alt i alt tar kveldens reise rundt 3 timer. Vi setter oss på trikken hjemover, glade og fornøyde med enda mer kunnskap i tursekken.

Takk Cadus, det var fint med et oppbrudd i uken!

9. februar 2018

Morgenstemning – Eirigh Na Greine

Var nettopp 14dager i sør amerika, og på tur tilbake fra Lima plukket jeg med en whisky. Bunnahabhain (forbanna vanskelig navn altså) – Eirigh ne greine. «Eirigh ne greine» betyr «Morgen himmel», og denne whiskyen tar deg til en fuktig mild sommermorgen. Se for deg en sommermorgen hvor gressletten er fuktig, og en lett tåke omringer trærne.

Det som gjør «Eirigh ne greine» litt kul er at den har vært lagret på rødvinstønner. Dette gir whiskyen den type runde søte smaken som kjennetegner vin/sherry-lagring. Whiskyen har sødme, eik, bær, og bittelitt «røyk» på ettertonene, med en veldig god avslutning. Inntrykket minner Aberlour 12 i stilen, men rundere, og ikke den samme bitterheten (ikke negativt) jeg finner i Aberlour 12.

Whiskyen er limited-edition og kan kun kjøpes på tax-free. Den er en del av Bunnahabhain sin «travell exclusve» serie.

Mine smaksnotater er som følgende:
Lukt: vanilje, sødme, bær
Smak: Eik, frukt

Cornelis Vreeswijk står bra til denne whiskyen!

30. november 2017

Underbar

I går møttes gjengen nok en gang til sammenkomst. Det er tydeligvis mange som skal drikke whisky før jul, da det var umulig å få booket bord hos vår stamplass The Whiskybar. Ikke bare er vi glad i å drikke whisky, men vi er også god til å improvisere. Etter litt research, endte vi opp på «Underbar«, som er en annen strålende whiskybar i Oslo. Plassen har et ganske annet klientell enn på The Whiskybar. Det skulle vel kanskje bare mangle, siden Underbar befinner seg på Aker Brygge. Utvalget i baren er enormt, og betjeningen er hyggelig.
Det så tilsynelatende ut som vi var de enste som drakk whisky denne ettermiddagen. Dette merket vi også litt da bartenderen måtte inn til sjefen to ganger for å spørre om hvor diverse whiskyer befant seg på hyllen, men det er tilgivelig og faktisk bare litt gøy. Det som er et minus med Underbar er musikken; Eminem – Lose Yourself (Lounge edition)!

På dette møtet prøvde vi 3 stk whisky:
Auchentoshan 18Y (God og rund lowland whisky!).
Aberlour A’Bunadh (Vi grunnla klubben etter å ha smakt denne første gang).
Ardbeg 1992 – Scott’s selection

Ardbeg 1992 – Scott’s selection

Dette var en artig greie. Bartenderen måtte lete godt etter denne flasken, da dette er en avhengig tapping av Ardbeg. 15 år, litt over 50%, lys i fargen (ikke tilsatt farge).
Toppen knakk da den skulle åpnes, og det gikk et tungt pust gjennom hele lokalet (den flasken har nok stått der en stund!). Leste en ganske artig anmeldelse av denne hos «Skotsk Taake» (en veldig god norsk whiskyblogg, dog litt kjipere navn enn oss). Ganske spiss i smaken, malt, røyk, tau og saltvann. Ikke den beste Ardbeg jeg har prøvd, men absolutt verdt å prøve. Vi konkluderte med at dette var en typisk «ute-whisky (bålkos)», hvor A’Bunadh er en typiske «inne-whisky (peiskos!)»

3. juni 2017

«Verden rundt» – på 2 timer

Det er gøy å kjøre Ferrari har jeg hørt.
Det kan så være. Det som er skikkelig «gøy», er å drikke Kavalan Solist Sherry Cask Matured (Cask Strength) whisky! (Oh yes I said it!). Ved sist whiskymøte prøvde vi tre stk whiskyer, i en kombinasjon satt sammen av styret selv.
1. Kavalan Solist Sherry Cask Matured Cask
2. Balvenie Caribbean Cask
3. Ardbeg Dark Cove.

Det eneste som gikk feil her var at vi burde endret rekkefølgen på nr. 1 og nr 2.

1. Noen år tilbake gikk en egen tapning av Kavalan Solist inn og vant en pris som skottene normalt ville tatt. Etter dette er Taiwan satt på whiskykartet en gang for alle. Dette smaker mye! Ingen røyk, men en utrolig dybde. En reel sherry-bombe av de sjeldne. «Superb and one of the kind!» – Masterofmalt.com
2. Kjøpte denne mye på navnet, og tidligere gode erfaringer med Balvenie. Whisky lagret på karibiske tønner, høres bare for kult ut til å ikke prøve. Hadde vi prøvd denne sammen med andre typiske whiskyer vi har drukket tidligere tror jeg absolutt denne hadde trukket det lengste strået. Men den ble parkert av Kavalan.
3. Det som var igjen av ettersmak etter Balvenien forsvant etter en sipp av Ardbeg Dark Cove. Den beste Ardbegen vi har drukket så langt. Er fan av Ardbeg sin 10-åring, men denne mer erfarne onkelen har nok en god del flere ville historier å fortelle. De fleste ikke-standard Ardbegene begynner å bli så dyre nå, at dette er nok noe av det bedre som kan kjøpes uten at man må utsette et avdrag på studielånet. (Eller man må faktisk det, for det akkurat det denne koster!).

30. november 2016

Lagavulin 16 Year

Lagavulin er en obligatorisk Islay whisky, og et naturlig blogg-pitstop. Kanskje man stopper innom og går videre, men kanskje du blir værende for en stund; for denne verten tar godt vare på deg.
Vi snakker Islay-whisky, altså; røyk, sjark, trebrygge i regnvær og ikke minst torv.

Farge: Sjømannsbrun, gyllen (tenk; besetningen på kontiki-flåten).

Lukt: Tre, torv og kanskje litt palisander fra 70-tallet. Se for deg at du romsterer i et dødsbo, og åpner det gamle skatollet i hjørnet. Du blir slått i ansiktet av nostalgi.

Smak: Torv, røyk, hav, båttur i uvær med mye bølger. Klart røykpreg, med en sødme som lusker i manesjen.
Dette er en ganske fyldig og rundt whisky. Mye fyldigere enn f.eks Ardbeg 10y, som er røykfavoritten til halvparten av skribentene i «Gamle Oslo og omegn whiskylag».

Lagavulin 16Y — Lagavulin aged 16 years. Anbefalt album: Jethro Tull Stand Up