12 desember. Gatene begynner for alvor å kjenne på julestresset, samtidig som lysløypene i Nordmarka begynner å fylles. Vi følger løypa ned til Rådhusgata 28, hvor Eric Laetare i regi av sitt Cadus har invitert til whiskysmaking.
I kveld er vi hverken tidlig eller sent ute, vi er presise. Det er jo tross alt lukket selskap! Vi går inn og finner The Whiskybar kledd i variert publikum, hvor alle bærer en felles entusiasme for skotts ildvann. Eldre herremenn, et ungt par på date, en del andre trivelige folk, og straks to medlemmer av Gamle Oslo og omegn whiskylag.
Når gjestene har satt seg godt til rette, låses whiskydøren og entusiasmen settes i vakuum. Cadus står midt i rommet og inviterer på en reise fra hemmeligheter i Speyside funnet nede i diverse sherryfat, til båtentur sørvest over til Islay hvor vi skal avslutte med torv og sigar.
På reisen smaker vi seks forskjellige whiskys. Alt av ypperste kvalitet, og da favoritten skal kåres blant gjestene sitter vi igjen med seks svar. Favoritten til GO&OW var en hemmelig Speyside. Baksiden av medaljen er at vi ikke vet hva vi drakk, og uten å gjøre det til vår livs oppgave skal vi nok en dag klare å gjenkjenne denne karen hvis vi møter han igjen!
En annen whisky som utmerket seg var Hart Brothers Islay single malt. Jeg tror at dette er en av de beste all-around whiskyene som er å få kjøpt på polet om dagen. Dette er en av de rimligste whiskyene Cadus importerer. Denne whiskyen kan du servere hvem som helst som har et forhold til whisky og få et anerkjennende nikk.
Alt i alt tar kveldens reise rundt 3 timer. Vi setter oss på trikken hjemover, glade og fornøyde med enda mer kunnskap i tursekken.
Takk Cadus, det var fint med et oppbrudd i uken!
