Lagavulin 16 Year

Lagavulin er en obligatorisk Islay whisky, og et naturlig blogg-pitstop. Kanskje man stopper innom og går videre, men kanskje du blir værende for en stund; for denne verten tar godt vare på deg.
Vi snakker Islay-whisky, altså; røyk, sjark, trebrygge i regnvær og ikke minst torv.

Farge: Sjømannsbrun, gyllen (tenk; besetningen på kontiki-flåten).

Lukt: Tre, torv og kanskje litt palisander fra 70-tallet. Se for deg at du romsterer i et dødsbo, og åpner det gamle skatollet i hjørnet. Du blir slått i ansiktet av nostalgi.

Smak: Torv, røyk, hav, båttur i uvær med mye bølger. Klart røykpreg, med en sødme som lusker i manesjen.
Dette er en ganske fyldig og rundt whisky. Mye fyldigere enn f.eks Ardbeg 10y, som er røykfavoritten til halvparten av skribentene i «Gamle Oslo og omegn whiskylag».

Lagavulin 16Y

Lagavulin aged 16 years. Anbefalt album: Jethro Tull Stand Up

TRYGVE NYLAND JENSEN – GAMMEL BRYGGE

TRYGVE NYLAND JENSEN – GAMMEL BRYGGE

 

Skotsk single malt – Smaken som baken

Når man skal utforske den kompliserte, men akk så spennende, labyrinten av skotske single malts, kan det alltid være kjekt å vite hva slags mangfold disse edle dråpene har å by på. Det finnes mange gode råd der ute, og jammen finnes det mange dårlige råd også. Nå skal ikke vi i Gamle Oslo og omegn whiskylag påberope oss absolutt kunnskap om skotsk whisky, men likevel tør vi påstå at vi lett smaker forskjellen på en Laphroaig og en Jack Daniel’s (som for øvrig ikke er en whisky) blanda med lunken cola.

Hvilken whisky bør man begynne med?

Ofte hører du kanskje at du, særlig om du er nybegynner, bør vente med å lepje i deg de røykfulle whiskyene fra Islay, og heller lære deg å sette pris på de mer fjærlette dråpene fra Speyside først. Når det er gjort, kan du kanskje bevege nesa og tunga di mot de mer rike og fyldige whiskyene fra Highland. Men for Guds skyld: Ikke start med Islay-whiskyene! Eller?

Dette er jo bare snikksnakk, sludder og pølsevev. Til og med kanskje noe nedlatende. «Øh, du bør starte med kokt skinke før du beveger deg inn på Vossafåren», liksom. Dere skjønner poenget sånn noenlunde, eller? Smaken er som baken, og det finnes like mange bakender som det finnes folk der ute.

bowmore-886535_960_720

Bowmore Single Malt Whisky fra Islay. Ikke for nybegynnere, sier noen. Vi sier: Smak og bedøm selv.

 

Start lett, avslutt tungt, finn favoritten

Likevel er det et snev av sannhet i et slik råd. Hvis du for eksempel skal smake på mange whiskyer i løpet av noen få timer, så kan det faktisk lønne seg å vente med de tunge og røykfulle whiskyene til slutt. Hvorfor, spør du? Godt spørsmål, seilergutt! De lette whiskyene kommer nemlig ikke til sin fulle rett hvis du allerede har munnhulen din marinert i brent torv, havsalt og muggen sekkepipe. Ganske lumpent og urettferdig gjort ovenfor de lettere whiskyene, ikke sant? Og kanskje enda verre: Du kommer til å skuffe deg selv!  Rekkefølge kan altså være viktig hvis du, på én og samme dag, skal smake på forskjellige whiskyer med totalt ulike preg. Start lett, avslutt tyngre, litt sånn som Queen gjør det i Bohemian Rhapsody.

Ellers er det bare å prøve seg fram. Stol på nesegrevet, ganen, og hjertet. Det kan også være verdt å ikke la seg forføre av alderen på flaska. Jada, det er sant at noen av de mest prisvinnende whiskyene, og de dyreste for den saks skyld, er gamlere en Kåre Willoch. Men ofte er det også slik at en whisky som har vært lagra i 20 år eller mer, har en tendens til å få smaken besudlet av eikefatet mer enn det som er fordelaktig.

Skotske single malts finnes det drøssevis av. Vi snakker om en storslagen variasjon av dufter og smaker som terger både snyteskaft og smaksløker til det ytterste. Begir du deg ut på den mest spennende reisen som drikkens verden har å by på, garanterer vi at du vil finne en favoritt.

Og forresten: Ikke bland single malt whisky med cola. Bare ikke gjør det. Det er vulgært og for folk som liker Kjartan Salvesen.

Hvis du har en favorittwhisky allerede, må du gjerne si et ord eller to om den i kommentarfeltet. Vi gler oss til å høre!

 

Campbeltown – Springbank.

Etter en lengre pause, var det tid for sesongens første whiskysamling. Turen gikk som vanlig til «The Whiskybar» som ligger i Rådhusgata. Planen er å prøve samtlige distrikt i Skottland frem til sommeravslutningen neste år. Campbeltown ligger på halvøya Kintyre i vestlige Skottland i sørvestlige Argyll og Bute, og var en gang i tiden storprodusent av whisky, med mer enn 20 destillerier. I dag er det kun 3 destillerier igjen: Springbank, Glengyle og Glen Scotia. Av disse er nok Springbank den meste kjente, dog ukjent for mannen i gata. Springbank produserer tre forskjellige whiskyer; Springbank, Hazelbrn og Longrow.

Vi prøvde én whisky fra hver av disse typene.

Springbank 17y. Sherry Cask 52,3%.
Dette var en whisky som smakte overraskende mye i forhold til hvor kort nesen var. Ettersom alkoholstyrken er relativ høy, nyter denne whiskyen godt av en dråpe vann. Det var litt forskjellige meninger rundt denne whiskyen. Ikke alle foretrekker Sherry Cask whisky, som framstår veldig annerledes enn de typiske Islay whiskyene. Vil si dette er en average Sherry Whisky. En god «all-arounder», men ikke noe eksepsjonelt.
Springbank 17y Sherry Cask

Hazelburn Rundlets & Kilderkins 10y. 50,1%
Her var det medlemmer som oppfattet denne whiskyen som en av de bedre de hadde prøvd. En veldig god whisky, med en god sammensetning av smak, lenge og styrke. I motsetning til første runde, hadde denne torv og røykprek. Whiskyen har et innslag av tørket frukt og nøtter. Vi følte at denne whiskyen mistet litt ved å tilsette vann, da noe av frasparket forsvant. Hvis du skal på fisketur med gutta, så er dette virkelig ingen skam å ha i glasset rundt bålet.

img_7922

Longrow 10y. Cask Strength, 57%.
Dette er en whisky med kort nese. Den lukter faktisk mest alkohol (ikke så rart, med sine 57%), med innslag av røyk, Lang ettersmak, men lite kompleksitet.
img_7923

 

Vinner: Hazelburn Rundlets & Kilderkins 10y. 50,1%