Morgenstemning – Eirigh Na Greine

Var nettopp 14dager i sør amerika, og på tur tilbake fra Lima plukket jeg med en whisky. Bunnahabhain (forbanna vanskelig navn altså) – Eirigh ne greine. «Eirigh ne greine» betyr «Morgen himmel», og denne whiskyen tar deg til en fuktig mild sommermorgen. Se for deg en sommermorgen hvor gressletten er fuktig, og en lett tåke omringer trærne.

Det som gjør «Eirigh ne greine» litt kul er at den har vært lagret på rødvinstønner. Dette gir whiskyen den type runde søte smaken som kjennetegner vin/sherry-lagring. Whiskyen har sødme, eik, bær, og bittelitt «røyk» på ettertonene, med en veldig god avslutning. Inntrykket minner Aberlour 12 i stilen, men rundere, og ikke den samme bitterheten (ikke negativt) jeg finner i Aberlour 12.

Whiskyen er limited-edition og kan kun kjøpes på tax-free. Den er en del av Bunnahabhain sin «travell exclusve» serie.

Mine smaksnotater er som følgende:
Lukt: vanilje, sødme, bær
Smak: Eik, frukt

Cornelis Vreeswijk står bra til denne whiskyen!

Underbar

 

I går møttes gjengen nok en gang til sammenkomst. Det er tydeligvis mange som skal drikke whisky før jul, da det var umulig å få booket bord hos vår stamplass The Whiskybar. Ikke bare er vi glad i å drikke whisky, men vi er også god til å improvisere. Etter litt research, endte vi opp på «Underbar«, som er en annen strålende whiskybar i Oslo. Plassen har et ganske annet klientell enn på The Whiskybar. Det skulle vel kanskje bare mangle, siden Underbar befinner seg på Aker Brygge. Utvalget i baren er enormt, og betjeningen er hyggelig.
Det så tilsynelatende ut som vi var de enste som drakk whisky denne ettermiddagen. Dette merket vi også litt da bartenderen måtte inn til sjefen to ganger for å spørre om hvor diverse whiskyer befant seg på hyllen, men det er tilgivelig og faktisk bare litt gøy. Det som er et minus med Underbar er musikken; Eminem – Lose Yourself (Lounge edition)!

På dette møtet prøvde vi 3 stk whisky:
Auchentoshan 18Y (God og rund lowland whisky!).
Aberlour A’Bunadh (Vi grunnla klubben etter å ha smakt denne første gang).
Ardbeg 1992 – Scott’s selection

Ardbeg 1992 – Scott’s selection

Dette var en artig greie. Bartenderen måtte lete godt etter denne flasken, da dette er en avhengig tapping av Ardbeg. 15 år, litt over 50%, lys i fargen (ikke tilsatt farge).
Toppen knakk da den skulle åpnes, og det gikk et tungt pust gjennom hele lokalet (den flasken har nok stått der en stund!). Leste en ganske artig anmeldelse av denne hos «Skotsk Taake» (en veldig god norsk whiskyblogg, dog litt kjipere navn enn oss). Ganske spiss i smaken, malt, røyk, tau og saltvann. Ikke den beste Ardbeg jeg har prøvd, men absolutt verdt å prøve. Vi konkluderte med at dette var en typisk «ute-whisky (bålkos)»,  hvor A’Bunadh er en typiske «inne-whisky (peiskos!)»

Oslo Whiskyfestival 2017

Julaften kommer bare en gang i året sies det. Det kan så være, men lille julaften falt i år på 4. november.
4. November er datoen Oslo Whiskyfestival 2017 ble holdt. Den årlige whiskyfestivalen holdes på «Håndverkeren kurs og konferansesenter».
Dette var andre året styret i Gamle Oslo og omegn whiskylag deltok. Festivalen går over to dager, hvor man kan prøve utallige whiskyer, gå på seminarer eller delta på NM i «nosing».

I år så kjørte vi dagspass og ankom i 3-tiden, noe som ga oss ca 5 timer på å prøve whiskys. Før vi går inn på hva vi drakk, så oss først skryte litt av Oslo Whiskyfestival.

Prisen
Å delta på festivalen er faktisk billig. Det koster 450 spenn, hvorpå man får et stk. glass (yours to keep), og 10 bonger. Man kan så kjøpe ekstra bonger til 25,- stk. Bongsystemet fungerer slik:
En smaksprøve på 2cl whisky ‘koster’ en eller flere bonger avhengig av whiskyens pris på Vinmonopolet eller whiskyens tilgjengelighet :

Pris retningslinjer: 1 bong    < kr. 600,-
2 bonger    kr. 601,- 1200,-
3 bonger    kr. 1201 – 1800,-
4 bonger    kr. 1801 – 2400,-
5 bonger    kr. 2401,- 3000,-
6 bonger    kr. 3001,- 3600,-
7 bonger    kr. 3601,- 4200,-
og deretter koster det 1 bong ekstra  per kr. 600,- prisøkning.

Trikset er da selvfølgelig å smake whiskyer som man normal ikke vil kunne prøve, eller ha råd til å drikke.

Lokalet
Lokalet er helt topp for slik tilstelning. Upolert er ordet. Mye folk, fryktelig god stemning, enkelt å komme i prat med andre mennesker. Festivalen foregår over tre etasjer, hvor det er enkel servering i underetasjen. Det er lurt å ta en mat og drikke pause underveis.

Smaking

Myken

Jeg prøvde faktisk norsk whisky for første gang. Myken whiskydestilleri er verdens nordligste destilleri. De hadde med seg to smaksprøver til festivalen. Dette er whiskyer som ikke er klare for salg enda (minumum lagringstid er 3år). Jeg prøvde den yngste av disse, som kan bli en veldig spennende whisky når den lanseres om et par år. Denne er enda fryktelig ung, så den smaker mest sprit, men den massive tønna har allerede begynt å satt sitt preg. Jeg fikk litt inntrykk av sitrus og grønne epler. Her kan du besøke deres hjemmeside.

Aberlour

Fikk prøvd 18-åringen til Abelour. Sherry bombe! Denne er så rund og nydelig. En kanon dessert-whisky.

KAVALAN

Dette hadde jeg gledet meg til lenge! Endelig å få prøve Kavalan Solist ex-Bourbon Cask (57.8%). Dette er en veldig komplekt og utsøkt whisky. Stikkord er mørke frukt og bær og vanilje. Eiken henger igjen i ganen som ettersmak. Kavalan Solist Sherry vant pris på festival, så det er også en anbefaling!

Ardbeg

Kelpie. Dette er en limited edition Ardbeg.
Stikkord: Tau, saltvann, torv og røyk. Lett og leken. Prismessig så synes jeg egentlig at standard Ardbegene gir minst like mye valuta for pengene.

OctomorE 10y

Denne vant også en pris, så derfor måtte vi prøve denne. Dette er en av de mest røykte whiskyer som er laget (167ppm)! Vi prøvde en Octomore i fjor, da fikk vi beskjed om at «whiskyen er ekstremt røyket, men uten at den blir vulgær. (Kudos til han som kom opp med den frasen). Denne smaker faktisk kun røyk. Ikke spesielt fyldig, men artig å prøve.

Resten

Bunnahabhain. Kaptein whisky!

Johnny Walker Island Green

Av og til er det litt viktig å gå utenfor kontekst. Og i dag gjør vi det. Det dreier seg om en blended whiskey, fra en av verdens mest kjente whiskeymerker; Johnny Walker.

Johnny Walker Island Green

Johnny Walker Island Green

I sommer hadde jeg en pit-stop på flyplassen i Miami. Store flyplasser har som oftest godt utvalg i whisky/whiskey, og ofte nok er det mulighet for å smake på godsakene. Der stod en herremann flott antrukket sammen med en trio bestående av Black Label, Gold Label og Island Green (som jeg aldri hadde hørt om). Islay Green er en variasjon av Green Label som ble lansert i juni, som kun er tilgjengelig på tax-free. Jeg har tidligere smak red-label, black-label og den småpompøse Blue Label. Da sjansen bød seg til å prøve to nye (Island Green & Gold Label), så var jeg ikke vanskelig å be. Jeg ble faktisk overrasket over Green Island, og kjøpte med en flaske hjem. Island Green er en blend bestående av Islay whiskys, hvor hovedbestanden er fra Caol Ila, i samspill med whisky fra ClynelishGlenkinchie og Cardhu. Whiskyen har et tydlig torvpreg, men uten at det blir alt for dominerende.

Jeg leser en del anmeldelser på denne whiskyen, og ser at flere mener at balansen kunne vært bedre, noe jeg må si meg enig i. En dråpe vann gjør whiskyen godt. Jeg vil si dette var en overraskende god whiskey til å være en blend, og prisen tatt i betrakning (koster en del mindre enn en Islay Single Malt) er dette et godt kjøp.

«Verden rundt» – på 2 timer

Det er gøy å kjøre Ferrari har jeg hørt.
Det kan så være. Det som er skikkelig «gøy», er å drikke Kavalan Solist Sherry Cask Matured (Cask Strength) whisky! (Oh yes I said it!). Ved sist whiskymøte prøvde vi tre stk whiskyer, i en kombinasjon satt sammen av styret selv.
1. Kavalan Solist Sherry Cask Matured Cask
2. Balvenie Caribbean Cask
3. Ardbeg Dark Cove.

Det eneste som gikk feil her var at vi burde endret rekkefølgen på nr. 1 og nr 2.

1. Noen år tilbake gikk en egen tapning av Kavalan Solist inn og vant en pris som skottene normalt ville tatt. Etter dette er Taiwan satt på whiskykartet en gang for alle. Dette smaker mye! Ingen røyk, men en utrolig dybde. En reel sherry-bombe av de sjeldne. «Superb and one of the kind!»Masterofmalt.com
2. Kjøpte denne mye på navnet, og tidligere gode erfaringer med Balvenie. Whisky lagret på karibiske tønner, høres bare for kult ut til å ikke prøve. Hadde vi prøvd denne sammen med andre typiske whiskyer vi har drukket tidligere tror jeg absolutt denne hadde trukket det lengste strået. Men den ble parkert av Kavalan.
3. Det som var igjen av ettersmak etter Balvenien forsvant etter en sipp av Ardbeg Dark Cove. Den beste Ardbegen vi har drukket så langt. Er fan av Ardbeg sin 10-åring, men denne mer erfarne onkelen har nok en god del flere ville historier å fortelle. De fleste ikke-standard Ardbegene begynner å bli så dyre nå, at dette er nok noe av det bedre som kan kjøpes uten at man må utsette et avdrag på studielånet. (Eller man må faktisk det, for det akkurat det denne koster!).

 

The Balvenie – Tripple Cask 12Y

Besøkte nettopp «Týnská Bar and Books» som er en elegant whiskybar lokalisert i en stille bakgate i «gamlebyen» i Praha. Baren har et solid utvalg av whiskys fra diverse deler av verden. Man møter en dør, hvor man leser «Please ring the bell».  Man ringer på, og ut kommer en herremann i dress som ønsker velkommen.

Her kan man kjøpe enkelt whiskyer i forskjellige prisklasser. Prismessig så er det veldig likt som i Norge. Jeg prøvde en tripple premium tasting, hvor man prøver 3 forskjellige whiskyer. Man får servert oliven og noe snacks ved siden av. Favoritten i denne smakingen ble en Balvenie 12YO Triple Cask, som jeg ikke var sen om å plukke opp en falske av på veien hjem.

Dette er en suveren kosewhisky. Den er trippel-lagret hvor den siste lagringen er på sharry-fat som gir whiskyen en behagelig og rund karakteristikk. Man kjenner en smak av sherry, eik og valnøtt. Et par dråper vann åpner whiskyen mer, og det blir liggende en lang dessert-aroma i ganen.

PS. Gamle Oslo og omegn whiskylag som står bak denne bloggen er blitt medlem av Norges Whiskyforbund.

The Balvenie – Tripple Cast 12 Y.
Låt: Bob Dylan – Lily From The West.

Arran The Amarone Cask Finish

Her kommer en liten påskeanbefaling. Styret hadde en liten uformell påske-kickoff på The Whiskybar etter siste arbeidsdag før påske.
En av whiskyene som virkelig utmerket seg var en utgivelse fra Arran. «Arran The Amarone Cask Finish», dette er en fyldig og ganske kraftig whisky med sine 50%. Man leser i Jim Murray sin «1001 Whiskys you must try before you die» (kjøp her) at sluttlagring av whisky på forskjellige fat er har spilt en viktig rolle i Arran. Denne whiskyen lagres først på bourbonfat, før den siste perioden flyttes over på Amarne fat for sluttlagring. Dette er ikke en type whisky å drikke hvis du er ute etter røyk og tett malt-smak.

Man kjenner kanel, tungen og eik på tungen som omringes av søt «rødvins-akustikk». Whiskyen har en medium lengde.
Synes ikke whiskyen vinner noe særlig på å legge til et par dråper vann, selv om den har relativt høyt alkoholinnhold.

 

 

Lagavulin 16 Year

Lagavulin er en obligatorisk Islay whisky, og et naturlig blogg-pitstop. Kanskje man stopper innom og går videre, men kanskje du blir værende for en stund; for denne verten tar godt vare på deg.
Vi snakker Islay-whisky, altså; røyk, sjark, trebrygge i regnvær og ikke minst torv.

Farge: Sjømannsbrun, gyllen (tenk; besetningen på kontiki-flåten).

Lukt: Tre, torv og kanskje litt palisander fra 70-tallet. Se for deg at du romsterer i et dødsbo, og åpner det gamle skatollet i hjørnet. Du blir slått i ansiktet av nostalgi.

Smak: Torv, røyk, hav, båttur i uvær med mye bølger. Klart røykpreg, med en sødme som lusker i manesjen.
Dette er en ganske fyldig og rundt whisky. Mye fyldigere enn f.eks Ardbeg 10y, som er røykfavoritten til halvparten av skribentene i «Gamle Oslo og omegn whiskylag».

Lagavulin 16Y

Lagavulin aged 16 years. Anbefalt album: Jethro Tull Stand Up

TRYGVE NYLAND JENSEN – GAMMEL BRYGGE

TRYGVE NYLAND JENSEN – GAMMEL BRYGGE

 

Skotsk single malt – Smaken som baken

Når man skal utforske den kompliserte, men akk så spennende, labyrinten av skotske single malts, kan det alltid være kjekt å vite hva slags mangfold disse edle dråpene har å by på. Det finnes mange gode råd der ute, og jammen finnes det mange dårlige råd også. Nå skal ikke vi i Gamle Oslo og omegn whiskylag påberope oss absolutt kunnskap om skotsk whisky, men likevel tør vi påstå at vi lett smaker forskjellen på en Laphroaig og en Jack Daniel’s (som for øvrig ikke er en whisky) blanda med lunken cola.

Hvilken whisky bør man begynne med?

Ofte hører du kanskje at du, særlig om du er nybegynner, bør vente med å lepje i deg de røykfulle whiskyene fra Islay, og heller lære deg å sette pris på de mer fjærlette dråpene fra Speyside først. Når det er gjort, kan du kanskje bevege nesa og tunga di mot de mer rike og fyldige whiskyene fra Highland. Men for Guds skyld: Ikke start med Islay-whiskyene! Eller?

Dette er jo bare snikksnakk, sludder og pølsevev. Til og med kanskje noe nedlatende. «Øh, du bør starte med kokt skinke før du beveger deg inn på Vossafåren», liksom. Dere skjønner poenget sånn noenlunde, eller? Smaken er som baken, og det finnes like mange bakender som det finnes folk der ute.

bowmore-886535_960_720

Bowmore Single Malt Whisky fra Islay. Ikke for nybegynnere, sier noen. Vi sier: Smak og bedøm selv.

 

Start lett, avslutt tungt, finn favoritten

Likevel er det et snev av sannhet i et slik råd. Hvis du for eksempel skal smake på mange whiskyer i løpet av noen få timer, så kan det faktisk lønne seg å vente med de tunge og røykfulle whiskyene til slutt. Hvorfor, spør du? Godt spørsmål, seilergutt! De lette whiskyene kommer nemlig ikke til sin fulle rett hvis du allerede har munnhulen din marinert i brent torv, havsalt og muggen sekkepipe. Ganske lumpent og urettferdig gjort ovenfor de lettere whiskyene, ikke sant? Og kanskje enda verre: Du kommer til å skuffe deg selv!  Rekkefølge kan altså være viktig hvis du, på én og samme dag, skal smake på forskjellige whiskyer med totalt ulike preg. Start lett, avslutt tyngre, litt sånn som Queen gjør det i Bohemian Rhapsody.

Ellers er det bare å prøve seg fram. Stol på nesegrevet, ganen, og hjertet. Det kan også være verdt å ikke la seg forføre av alderen på flaska. Jada, det er sant at noen av de mest prisvinnende whiskyene, og de dyreste for den saks skyld, er gamlere en Kåre Willoch. Men ofte er det også slik at en whisky som har vært lagra i 20 år eller mer, har en tendens til å få smaken besudlet av eikefatet mer enn det som er fordelaktig.

Skotske single malts finnes det drøssevis av. Vi snakker om en storslagen variasjon av dufter og smaker som terger både snyteskaft og smaksløker til det ytterste. Begir du deg ut på den mest spennende reisen som drikkens verden har å by på, garanterer vi at du vil finne en favoritt.

Og forresten: Ikke bland single malt whisky med cola. Bare ikke gjør det. Det er vulgært og for folk som liker Kjartan Salvesen.

Hvis du har en favorittwhisky allerede, må du gjerne si et ord eller to om den i kommentarfeltet. Vi gler oss til å høre!

 

Campbeltown – Springbank.

Etter en lengre pause, var det tid for sesongens første whiskysamling. Turen gikk som vanlig til «The Whiskybar» som ligger i Rådhusgata. Planen er å prøve samtlige distrikt i Skottland frem til sommeravslutningen neste år. Campbeltown ligger på halvøya Kintyre i vestlige Skottland i sørvestlige Argyll og Bute, og var en gang i tiden storprodusent av whisky, med mer enn 20 destillerier. I dag er det kun 3 destillerier igjen: Springbank, Glengyle og Glen Scotia. Av disse er nok Springbank den meste kjente, dog ukjent for mannen i gata. Springbank produserer tre forskjellige whiskyer; Springbank, Hazelbrn og Longrow.

Vi prøvde én whisky fra hver av disse typene.

Springbank 17y. Sherry Cask 52,3%.
Dette var en whisky som smakte overraskende mye i forhold til hvor kort nesen var. Ettersom alkoholstyrken er relativ høy, nyter denne whiskyen godt av en dråpe vann. Det var litt forskjellige meninger rundt denne whiskyen. Ikke alle foretrekker Sherry Cask whisky, som framstår veldig annerledes enn de typiske Islay whiskyene. Vil si dette er en average Sherry Whisky. En god «all-arounder», men ikke noe eksepsjonelt.
Springbank 17y Sherry Cask

Hazelburn Rundlets & Kilderkins 10y. 50,1%
Her var det medlemmer som oppfattet denne whiskyen som en av de bedre de hadde prøvd. En veldig god whisky, med en god sammensetning av smak, lenge og styrke. I motsetning til første runde, hadde denne torv og røykprek. Whiskyen har et innslag av tørket frukt og nøtter. Vi følte at denne whiskyen mistet litt ved å tilsette vann, da noe av frasparket forsvant. Hvis du skal på fisketur med gutta, så er dette virkelig ingen skam å ha i glasset rundt bålet.

img_7922

Longrow 10y. Cask Strength, 57%.
Dette er en whisky med kort nese. Den lukter faktisk mest alkohol (ikke så rart, med sine 57%), med innslag av røyk, Lang ettersmak, men lite kompleksitet.
img_7923

 

Vinner: Hazelburn Rundlets & Kilderkins 10y. 50,1%